Presentasjon

Rugby - en idrett for sosiale mennesker. Vi kan ikke garantere at du blir hektet på rugby om du prøver det, men statistisk sett er mulighetene gode...

Vår gruppe er liten, men svært sammenspleiset. Vi driver med en idrett som i norsk sammenheng er liten og ukjent, men som internasjonalt er en stor idrett. Gruppa har derfor medlemmer fra mange forskjellige land og det meste av kommunikasjon foregår på engelsk. Vi har både dame- og herrelag som trener sammen gjennom hele året.

I rugby spilles det tre varianter: 7-, 10- og 15-manns rugby, hvor de to første kun spilles i turneringer og sistnevnte som serie. Det er en sport som krever taktikk, teknikk og fokuserer mye på lagarbeid. Å skåre en "try" i rugby er alltid et resultat av samspill og lagarbeid.
Rugby er ikke en så brutal sport som ryktet skal ha det til. Å spille rugby er faktisk noe de fleste kan gjøre. Det er likevel ingen grunn til å legge skjul på at sporten er fysisk krevende, men begynnerterskelen er lav og risikoen for å bli bitt av basillen er stor! Du må imidlertid tåle å bli skitten...

Dessuten går det ikke an å komme utenom det sosiale aspektet ved rugbysporten. Alle kamper eller turneringer følges av en felles fest for alle lagene, som vi kaller en vennlig tredje omgang. Disse festene er i seg selv en opplevelse, med allsang, "awards" og mange sprø påfunn. Dette er en del av den internasjonale rugbykulturen. Å være sosialt anlagt er derfor en stor fordel i sporten vår.

Noen av våre medlemmer er fast inventar på landslaget, mens andre trives med bare å spille en kamp i ny og ne. Vi har rom for alle ambisjonsnivåer! Rugbygruppa arrangerer nybegynnerkurs i begynnelsen av hvert semester, og ellers etter behov.

Hvorfor ikke prøve en sport hvor ballen ikke er rund?




Invictus
by William Ernest Henley

Out of the night that covers me
Black as the pit from pole to pole
I thank whatever gods may be
For my unconquerable soul.

In the fell clutch of circumstances
I have not winced or cried aloud,
Under the bludgeonings of chance
My head is bloody, but unbowed.

Beyond this place of wrath and tears
Looms but the horror of the shade,
And yet the menace of the years
Finds me, and shall find, me unafraid.

It matters not how strait the gate,
How charged with punishments the scroll,
I am the master of my fate;
I am the captain of my soul.